READ ME!
Jeg var mindre, jeg var svak, jeg visste lite om hvilken motbydlighet verden bø på - som jeg ikke skulle finne meg i! Likevel fant jeg meg i det. Det var daglig rutine - jeg visste hva jeg skulle gjennom hver skoledag. Imidlertid var det ingen som reagerte - ikke lærere, ikke foreldre, ikke venner - ingen!
Jeg gikk i 7.klasse, jeg hadde alltid vært godt likt og hatt mange venner, men nå begynte bestevennene mine å droppe meg. Alt på grunn av én jente. Tenk monarkiet som denne jenta bygde opp. Dersom de opprinnlige vennene mine ikke ble med i "hatklubben" mot meg, skulle hun sette ut rykter om de som ikke ble med. Det gikk langt - alt fordi denne jenta var misunnelig på meg og mitt. Hun var misunnelig på det nettverket jeg hadde rundt meg, hun var misunnelig på meg og mitt. Hun ville ha klærene jeg gikk med, hun ville ha vennene mine, og det skulle vise seg at hun ville gjøre alt for det.
En dag jeg kom på skolen gikk dagen sin vanlige gang, men forundelig nok hadde hun ikke kommentert noe stygt en hel dag - jeg var lettet. MEN lite visste jeg om hva jeg hadde i vente.
Det var spisefri, hun og et par andre jenter tvang meg inn på doen, det var der marerittet begynte.
De hadde nemlig fått snurten i at jeg hadde fått mensen. De ville derfor utforske hva mensen og blod virkelig var.
De kledde av meg.
Plagg for plagg.
Til slutt stod jeg igjen med bare trusa.
Jeg husker hjertet mitt hamret så hardt at jeg fremdeles sitter igjen med vondt i brystet.
Så gikk trusa av.
Så tvang de meg til å ta OB'en min ut.
Den ble sendt rundt på tur og alle nøt synet av en blodig tampong.
....til slutt endte den etter tvang i kjeften min...før ringeklokka på skolen ringte, friminuttet var over! Jentene stormet ut av toalettet - hev klærene mine i et hjørne i gangen og løp inn i klasserommet.
Var virkelig fortsatt alt helt normalt for dem?
Jeg husker godt da jeg satt der naken og hele klassen kom strømmende forbi, heldigvis fikk jeg klærene på før læreren så meg. Fortsatt, ingen reagerte, ingen sa noe! Turen hjem den dagen var lang - helt utrolig lang, men det var fordi jeg tenkte, tenkte på hvordan verden ville være uten meg. Mye bedre, var jeg sikker på! Alt jeg ønsket var å være fri, og den eneste utveien jeg så var å ta mitt eget liv. Jeg gikk i 7.klasse og jeg var på vei til å ta mitt eget liv(!!!!!).
Den kvelden hadde jeg sneket kniv inn på badet. Jeg begynte å hylgrine. Men i alt hell kom mamma inn før jeg fikk tatt fatt i kniv og andre ting....heldigvis for meg.
Dette er en opplevelse som har formet meg, denne opplevelsen har dannet den jeg er. Jeg vil helst glemme den, men likevel sitter det igjen som et arr. Neste gang du kommer med en ufyselig kommentar - tenk igjennom én ekstra gang! Jeg deler dette med dere for å vise hvor langt ting kan gå, jeg håper dere lærer noe av det. I dag er jeg sterk, i dag vil jeg hjelpe andre. Om du er en av dem som ikke har det så greit, så stå på! I dag har jeg alle vennene mine, i dag er jeg lykkelig! 
Dette er min beste venninnes historie. Jeg håper dere har lest den og tatt den med dere videre. Hun ville så gjerne få delta på bloggen min og det skulle hun ihvertfall få lov til med denne historein. Da jeg hørte den var jeg rystet i flere måneder i etterkant. I dag er hun som sagt selv sterk. Hun har motet oppe og har lagt bak seg den tiden som var. I dag har hun meg og andre venner, i dag står hun strak som en påle og er en reddende klippe for andre venner. Hun er en jente jeg ser opp til.
Vintage klær er klær fra 1920-tallet og opp til omtrent midten av 1970-tallet. Likevel er det noen unntak til vintage-regelen. Dette gjelder one-of-a-kind kreasjoner fra anerkjente designere, disse kreasjonene kan faktisk få vintagestempelet etter bare et par tre år!
Stilt har det vært og i skrivende stund finner jeg heller ikke stort mer å skrive om! Jædda, its a sure thing at jeg har vært knapp på oppdateringer, men nå skal jeg prøve å begynne å oppdatere! I tiden siden forrige innlegg har jeg slitt og svettet og bare stått på for harde livet, jeg har trent og gjort skolearbeid(fy fader så kjedlig, men det må til), jeg har vært på ett TONN av russemøter, veldig kos, men diskusjonene kan ende i katteklor og knuste baller!
Nu har jeg tatt veien til Hove! Sommer er virkelig ikke ekte sommer før du er på en festival! Om du ikke har sikret deg biletter til noen av festivalene i sommer anbefaler jeg deg å gjøre der straks!!
- peace, blogg connecting people!
Hvem f*** er du? Har du tenkt samme spørsmål? Det har jeg tenkt masse på å det siste, hvem jeg er og hvem jeg ønsker og bli. Jeg tror det er viktig å sette seg mål samtidig som man er åpne for at disse kan endre seg. Hva som venter deg vil du aldri vite, derfor gjelder det å være forberedt.
Tenk litt selv over hvem du ønsker og være, hvordan du ønsker å oppnå dette og hva du ønsker og oppnå. Kanskje dette kan hjelpe deg videre? Det vil bare tiden vise...!
Everybody hurts - ja det er noe sant i R.E.M.s sang! Jeg har det litt dårlig for tiden, da hjelper det ikke mye å høre på deppesanger, men jeg tror dette legger en liten demper og er med på veien til å slukne sorgen!
Hva er dine deppesanger? Hører du på musikk etter humøret ditt?
I dag måtte jeg skulke. Tanken av å sprette opp av senga og løpe til skolen fristet ikke i det hele tatt. Derfor er dagen hjemme gått til kvalitetstid med meg selv. Jeg har lagd masse god mat, sett på tv, vasket klær(!!) og stelt neglene mine, og selvfølgelig sist men ikke minst sovet! Jeg håper dere også har hatt en fin dag så langt, enten dere er hjemme, på jobb eller skolen. Jeg syntes alle fortjener sånne her dager inneiblandt der du bare gjør akkuratt det som passer deg og ikke mer eller mindre!
Hva syntes du om skulking?
Blogges senere!
I det siste har jeg nesten glemt bloggen (men av en god...dårlig? grunn), den er satt helt bakerst i rekken av (ikke-)prioriteringer, samt alle ting som egentlig burde vært prioritert. Jeg merker jeg har ufattelig lite tid om dagen - og tanken på norsktentamen om to dager gjør meg kvalm. Jeg hadde sagt meg så og si ferdig med tentamner og prøver etter hardkjøret før påskeferien, men vips var påskeferien over og det er på'n igjen!
Det hadde ikke gått lengere enn at jeg slengte meg rundt halsen på mine kjære og ønsket dem godt nytt år, før jeg plutselig var halveis inn i april-måned! Hvor har jeg vært i denne tiden? Jeg har brukt tiden på så ufattelig unødvendige ting, føles det hvertfall ut som!
Føler du akuratt det samme eller har du kanskje noen tips og knep for å utnytte tiden bedre?? Og sist men ikke minst, the one million question, hvor inne i granskogen blir tiden av??
Vi alle har våre favorittdesignere, balenciaga er en av mine, tross en av mange, men absolutt en designer verdt å nevne! Balenciaga evner å målbnde og overraske meg gang på gang - med kreativitet som spenner fra prangende blomsterprakt til ekstrem minimalisme! Selvom man nødvendigvis ikke har råd til en lekker balencigasko eller kjole, og du heller ikke ville kjøpt en balenciga kjole som nærmest bare kan bæres på den røde løperen, er kolleksjonene absoulutt verdt litt inspirasjon! Just check it out; 
Du har kanskje merket at jeg har vært borte i det siste. Jeg har vært veldig opptatt, noe tragisk har skjedd i min omgangskrets. En av familien min sine beste venner har fått oppleve noe tragisk, min bestevenn sin far har fått kreft.
Den siste uken har gått med på å være barnepasser for de miste barna i bestevennen min sin familie. I de siste dagene har hjemmet mitt vært et tilfluktssted der vi har prøvd å gjøre hverdagen litt enklere for de pårørende. Det var torsdag kveld, forrige uke, det var litt dyster stemning i heimen, intet fare ante jeg, jeg trodde heller at mine foreldre bare hadde hatt en dårlig dag. Så ringer telefonen, det er min beste venninne, ettersom hun ikke var på skolen den dagen, tar jeg den muntert og begynner å bable i vei, plutselig avbryter hun "pappa har kreft" sier hun. "Hva?" nå skjønte jeg virkelig ingenting, var dette en etterskudds aprilsnar? "Ja du hørte riktig" sa hun dystert til meg. Senere bryter jeg sammen, hva skal jeg gjøre, mamma og pappa hadde vist det, men ville heller at bestevennen min skulle fortelle meg det.
Jeg håper dere tar til nøye og respekt at jeg har svært dårlig tid til å blogge.
Jeg trekker konkurransen så snart som jeg får litt tid til overs, så fortsett å sende inn!
Håper dere koser dere under blå himmel i varme vårdager!
Våren er i full anmarsj, samt er de hullete jeansene på full vei inn igjen. Vi har sett de på mange av cat walkene denne sesongen, og trolig kommer vi bare til å se mer og mer av dem. Vil du ha hullete jeans? - Men kanskje du ikke ønsker å bruke masse penger på å kjøpe en allerede hullete bukse, eller har du kanskje en litt hullete bukse du vil lage flere hull i? Uannsett, vil du lagde dine egne hullete jeans? - Her er oppskriften du bør følge! 
1. Sjekk ut internett og moteblader for å finne en hullete jeans du liker. De fleste pleier nemlig å plasere dem i områder som du selv ikke ville lagd hull.
2. Finn en jeans du tror vil passe seg å lage hull i.
3. Finn frem sandpapir, saks, en skarp kniv, en kraftig fil/rive, en kloss i tre og en blyant.
4. Bruk blyanten til å markere der du vil ha hullene, kanskje til og med der du ønsker å utvide hullene (i flere ulike retninger).
5. Avgjør hvilke ?teknikker? som du skal bruke. (Kanskje du ønsker at stoffet skal bli tynt på egen hånd)
6. Plasser tre blokken på innsiden av jeansen, under en av merkene du har markert deg.
7. Gnikk og gni i stoffet med enten sandpapir, fil, rivjern, saks eller kniv. (Det kommer helt ann på hvordan du vil ha det Vil du ha jevne hull bruker du saks/kniv, ujevne så bruker du sandpapir/rivjern eller fil.
8. Legg jeansen til vask når du er ferdig, for å oppnå ?ferdig? resultat.
DETTE BER REGINE STOKKE OG HENNES FAMILIE OSS OM Å GJØRE:
"Det vi trenger hjelp til er å finne et sykehus som kan få vite om hele min historie, for å finne ut om de kan hjelpe meg. Mener de at jeg har en sjans? Er de villige til å prøve? Synes de det er noen vits?
Jeg trenger konkrete sykehus (Tyskland? Usa?)" (Regine Stokke).
NOEN SOM KAN HJELPE? KOM MED NAVN PÅ SYKEHUS!
Det er opprettet en konto hvor folk kan donere penger for at hun skal få den behandlingen hun trenger.
VÆR SÅ SNILL Å GI LITT AV DEG SELV, OGSÅ I FORM AV PENGER!
Reginesstøtte konto: 3930.01.61107 (Sparebank1 Nordvest)
Kopier gjerne dette og skriv det på DIN blogg!
"Å få cellegift for å forlenge livet mitt er det dummeste jeg har hørt. Hvilket liv blir det da? Et liv i karantene og sorg, bare for å vente på å dø? Ikke faen". (Regine Stokke).
LES BLOGGEN HENNES HER: http://sinober.blogg.no/
Det begynner og næreme seg noen dager siden jeg la ut konkurransen, og jeg skrev i innlegget at den skulle avsluttes på tirsdag og da avsluttes den på tirsdag! I tillegg til de 4 som har skrevet flest kommentarer, tenkte jeg at jeg skulle gi noen der ute en ekstra sjangse her. For om den første som skriver 10 kommentarer her er også med i konkurransen.
De fire som skrev flest kommentarer er:
-Rotta
-Amina
- ij3
-XSM
Alle dere 4 skal skrive et innlegg om hvorfor nettopp dere bør vinne denne rettetangen¨og deretter sende det til fashionconnectingpeople@hotmail.com . Det skal også personen som fortest mulig skriver 10 kommentarer på dette innlegget. Deretter utropes den heldige vinneren, og rettetangen er i postkassen din om et par dager. Prøv å send innlegget ditt på mailen min innen i kveld, sånn at jeg får valgt vinner i morgen!
17, Bærum
Hei! Jeg er en 17 år gammel jente fra Bærum. Blogger om alt fra A - Å som interesserer meg, da særlig om mote. Blogger anonymt foreløpig, for jeg vet enda ikke helt hvordan dette fungerer! Legg gjerne inn en kommentar, enten du har ros eller ris! :) Ønsker du kontakt med meg, ta gjerne kontakt på fashionconnectingpeople@hotmail.com.
